Jeg skal ikke klage på utsikten akkurat i dag. Huset har såvidt begynt å våkne opp. Jeg fikk ikke sove og sovna kl 4 i natt. Det ble 4 timer søvn.
Min utsikt fra godstolen
Tankene kverna i hodet mitt så etter å ha spunnet 1 time i senga sto jeg opp igjen. Gikk gjennom lista mi for i dag, drakk litt vann, tok en Paracet. Rompa er ikke helt god enda, og hode trengte å tømmes. Du har sikkert hatt det sånn selv? Kanskje ikke vondt i rompa men tankekjør. Sovna til slutt og da klokka ringte ville jeg bare snu meg og sove videre. Er det ikke typisk når en skal noe dagen etter så vil ikke hode legge seg selv om kroppen er klar?
Opp må jeg for i dag skal vi til utsikten. Vi skal følge svigerfar til sitt siste hvilested. Han har pass sammen med svigermor. Tror dagen blir både trist og fin på samme tid.
Er på tur til Solhaug og skal forberede minnesamværet i dag. Har jeg husket alt? Sikkert ikke!!!
Du trenger ikke å gå helt bananas for å få til litt sunnere vafler en de gode gammeldagse jeg lært å lage på skolekjøkkenet. Jeg fikk en fix idè om at jeg skulle prøve lavkarbovafler. For å si det sånn, det ble med den ene gangen. Jeg klarte ikke å skru på bryteren som sier at dette er godt. Vafler skal smake litt søtt og ikke bare fett.
Så her deler jeg med deg en oppskrift som ikke er lavkarbo, men som er lav på karbo og fett og dermed litt sunnere enn de med masse sukker og stivelse i.
Stor porsjon (halver om du vil ha færre)
SUPERSUNNE VAFLER
8 dl havregryn eller havremel 2 dl vaniljekesam 4 egg 1 ts bakepulver 1,5 ts sukrin evnt annen søtning 1/2 banan Ca 4 dl styrk melk
Har du Cøliaki eller laktose/melkeallergi vet du hva du må bytte ut. Det trenger ikke jeg å fortelle deg.
Det er lite fett i røra så du må sikkert smøre vaffeljernet.
Den 13. januar kom telefonen om at mamma hadde sovnet inn. Det kom brått og uventa selv om ho hadde vært syk ei stund. Ho døde av en alvorlig lungebetennelse hjemme i sin egen seng. Antibiotikatablettene ho hadde fått hjalp tydeligvis ikke, men hun ville ikke på legevakta. Hun orka rett og slett ikke. Hadde det vært i gamle dager så hadde legen kommet hjem til henne, men ikke den dagen.
Begravelsen ble fin og verdig og solstråla vår er ikke mer. Du reise i forveien bare 71 år, så altfor tidlig. Likevel er jeg takknemlig for at jeg fikk ha deg så lenge for det har nemlig ikke vært noen selvfølge. Mamma var alltid snill og god, ho elska å være sammen med folk, men de siste årene ble hun så dårlig til beins at hun måtte holde seg hjemme for det meste. Kjærkomne besøk av venninner og noen turer på kafè gjorde henne godt. Nå er både mamma og pappa borte. Pappa gikk i forveien for over 15 år siden. Selv om jeg er voksen så etterlater de et tomrom som ikke kan erstattes.
Nydelige blomster. Mamma var litt lilla og rosa
I morgen skal vi gravlegge svigerfar. Han ble 91 år, og sovna stille inn han også. Det kom også litt brått og uventa. Minnetalen er skrevet, blomster bestilt og i dag skal vi og forberede minnesamværet. Det blir koselig å samle slekta, selv om omstendighetene er triste. Det er liksom på den måten vi får samlet oss. Er det ikke litt rart, men samtidig godt?
Det ble et kort innlegg for jeg har egentlig ikke så mange flere ord. De som gav oss livet er borte nå. De har reist i forveien, men vi sees vel igjen. Da skal vi fortelle historier til hverandre for var det noe mamma og svigerfar var flinke til var det nettopp det.
Blir du oppblåst i magen når du spiser brød? Magen formelig eser ut og du ser gravid ut? Sånn var livet mitt før jeg fant ut at magen min hadde det bedre med havreknekkebrød og proteinbrød.
Kanskje skulle du også prøvd Aages Proteinbrød? Det kan fint fryses helt og i skiver. Varmes i brødrister eller Airfryer.
8 ss solsikkeolje eller annen olje egnet for baking
160 g kruskakli
120 g havremel
100 g linfrø
125 g sesamfrø
50 g gresskarkjerner
2,5 ts bakepulver
Urter etter ønske (kan sløyfes)
Ha eggene, creme fraiche og olje i en bolle og rør sammen. Bland det tørre i en annen bolle; havremel, og bakepulver røres sammen før du har I kruskakli, linfrø, sesamfrø og gresskarkjerner. Du kan også tilsette friske urter som timian, koriander e.l. Ha det tørre i bollen med det våte og rør sammen. Deigen blir en klissete røre. Fordeles i 2 medium store brødformer.
Stekes på nederste rille på 190 g i ca 55 min.
Ønsker du å lage rundstykker så bruk muffinsformer. Stekes på 200 grader i 20 minutter. (prøv deg litt frem da ovnene er forskjellig)
Det er mye fiber i disse brødene så drikk rikelig med vann.
Skulle du trenge et litt sunnere TACOKRYDDER finner du det HER
Har du hørt om sånne datingsider hvor du finner drømmeprinsen/dama? Ikke det nei, ikke jeg heller fram til november 2008.
Etter å ha saumfart datingsider og funnet en god del menn som bare var ute etter en ting (skrekkoggrusmilefjæs) så var det ikke mye tro igjen på at drømmeprinsen fantes. Har jo hatt flere drømmeprinsen før, men den siste av dem (puhh må passe på å ikke tråkke noen på tærne, bare sånn i tilfelle de leser).
Ikke var jeg ute etter å finne noen heller, men hadde profil på ikke mindre enn 3 datingsider. Det manglet ikke på henvendelser kan du si. Hadde fulltidsjobb med å svare alle, ja for OCD en min tillot ikke at noen ikke fikk svar selv om spørsmålene ikke hang på greip.
Det var mange useriøse der men sikkert mange seriøse også.
Så en dag eller rettere sagt 25. November 2008 tikka det inn en melding. Hmmm tenkte jeg. Meldinga var lang og seriøs. Jeg sjekka profilen.
Han hadde hull i genseren på bildet
Han var kanskje ikke helt min type ved første øyekast
Han var ikke bamsete.
Han hadde ikke mindre enn 2 biler. Wow jeg hadde bare sykkel.
Han var bedriftseier.
Han var 48 år. Akkurat innafor
Han hadde skrevet masse om seg selv. Nesten en halv bok faktisk
Han virka seriøs. Ikke mange av dem.
Han var Trønder. 1/2 trønder og 1/2 nordlending selv så det går bra.
Kriteriene mine var under 50 år og bamsete. Altså han traff på 1 av 2 eller 50% om du vil. Jeg hadde et fint profilbilde så skjønner godt at han ble starstrukt (phjukogspysmilefjæs) må være lov å være litt fornøyd med 1 av mange 10.000 av bilder eller hva?
Tatt på badet en kveld i 2008
For å gjøre en novellelang historie til et blogginnlegg så hadde det seg slik at jeg som var lite motivert til å finne meg kjæreste logga av for hver gang, og Atle stakkars måtte vente et døgn på hvert svar. Etter 3. svaret kom det “Kainn æ itj få telefonnummeret ditt, du e da så træg til å svar”.
Vi snakka i tlf på timesvis, det var full klaff i kjemien, men jeg bodde i Nord og han i Trøndelag så hvordan treffes? Ja turte jeg å treffe han? Han som ikke en eneste gang hadde nevnt ordet sex måtte da være seriøs? Selvfølgelig gjorde jeg det. 16. Desember inviterte han meg til Trondheim på 6 dagers opphold på Royal Garden.
Her sitter jeg da i Trøndelag 11,5 år etter, og har ikke angret en dag på at jeg dro.
Mange minnerike turer med deg.
Du får nok høre mer om hvordan daten gikk en annen gang.
Moralen er: Du finner like mange seriøse kjæresteemner på nett som du gjør på fest.
Hvordan kan en person som er så sjenert at hun ikke tørr å lese høyt i klassen, være med på skuespill og spille fremtredende roller?
Dette var meg i hele barne og ungdomsskola. Det værste jeg visst var å lese høyt og svare på spørsmål i klasserommet. Pulsen hamret i tinningen og jeg var flere ganger nær med å besvime. Har lært i voksen alder at dette kalles angst. Jeg hadde angst for flere ting, men det kan vi snakke om en annen gang.
Gi meg en rolle og jeg spilte den, uten sjenanse og uten angst. Rart??? eller kanskje ikke fordi følelsen av å være en annen person/karakter gav meg frihet. I dag har jeg kommet mye lenger. Det å prate i store forsamlinger gjør meg ingenting lenger.
Jeg har alltid snakka rett fra levra, ja av og til litt vel mye. Ikke alltid det passet, men jeg rodde meg stort sett iland hver gang. Ikke alltid jeg fikk med meg ting heller som da læreren vår hadde hatt konfirmasjon og klassen gratulerte en etter en. Så kommer jeg
“Har du bursdag?” “Gratulerer”
Ja, ja det er mye jeg kunne sagt om den saken, men skylder på at jeg i den perioden var ei forvilla vegglus.
I 5. klasse fikk vi være med på discotek i bomberommet på skolen og det var stor stas. Da var det 7. klasse som arrangerte. Jeg kunne ikke danse på ordentlig så jeg fotfulgte Ellen i 7 ende på dansegulvet og hermet etter henne. Du vet sånne hinkesteg og flaksende armer. Også så fornøyd når jeg fikk det til.
Det skulle komme godt med da jeg i 6. klasse skulle være John Travolta i Grease. Vi hadde hvert år underholdning for foreldrene våre og dette året skulle vi bl.a danse til Grease. Jeg lærte meg dansetrinn og ordna med 3 dansende par rundt meg, mens jeg sto på en pult og dansa. Frøken var mildt sagt litt skeptisk, ja ikke at jeg skulle være John Travolta men at jeg skulle stå på pulten og danse. Det var heldigvis mest armbevelgelser så det gikk helt fint. Husker stormende jubel og trampeklapp.
Da jeg et annet år tok en Leif Juster sketsj på sparket og spille fylliken i konjakktønna da tror jeg det var mange av foreldrene som lurte fælt på hvor jeg hadde lært å spille full. Mulig det var noen som tenkte tanken på å ta kontakt med barnevernet også. Til orientering så hadde jeg ikke sett mine foreldre beruset og jeg hadde heller ikke smakt på godsakene selv enda.
Jeg ble aldri noen danseløve, lærte meg aldri swing. Bare grunntrinn, men jeg var en ræser på klintango. Og egentlig så var det jo det som var viktigst akkurat da.
Hinkesteg, flaksende armer og klintango, der har du meg også den dag i dag!
Vi vet alle at barn kan få sine ville idéer når det kommer til hva de liker og ikke. Sånn var det også i barndommen min og gjett om jeg har fått oppleve det med mine egne barn også.
Jeg liker ikke ditt, jeg liker ikke datt. Høres det kjent ut? Sånn var det også da jeg var barn. Det merkelige var at jeg aldri ble pressa til å spise noe jeg ikke likte. Bortsett fra når vi ble bedt på kjøttsuppe med fettklumper. Det var et mareritt husker jeg. Gammelt folk skjærte nemlig opp alt på kjøttet og var det fett så ble det gjerne fettklumper i suppa også. Jeg husket at jeg svelga hele griser.
Tror egentlig mamma syntes litt synd i oss for ho la til rette for oss så godt hun kunne hjemme. Jeg var ikke spesielt glad i potet. Jeg måtte spise litt, men ble aldri tvinga. Så hadde jeg en periode hvor jeg ikke klarte å tygge kjøtt. Jeg bare tygde og tygde og fikk det ikke ned. Da fikk jeg pølse istedet som medførte at jeg spiste så mye pølse at jeg fikk stygga på det og det gikk lang tid før jeg fikk appetitt på det igjen.
Vi hadde endel fisk og en dag hadde mamma funnet ut at vi likte PLUKKFISK. Eller rettere sagt jeg likte det, til søstra mi sin store fortvilelse. Spiste PLUKKFISK flere dager i uka i flere uker. Selvfølgelig til vi gikk lei av det også.
Noe som er rart og som jeg har lurt litt på. Jeg likte ertersuppe til pannekaker men jeg likte ikke erterstuing trodde jeg helt til jeg fikk smakt. Æsj det var erter liksom ??
Tyttebær og moltebær hadde jeg innbilt meg at jeg ikke likte helt til jeg fikk smakt. Det var jo kjempegodt.
Ellers hadde jeg stor appetitt på brødmat. Jeg var tynn som ei flis men spiste som en bryggesjauer. Hvor jeg fikk plass til alt er et mysterium.
Etter jeg ble voksen er det bare noen få ting jeg ikke har appetitt på. Lungemos, torskelever, fruktsuppe, røkt torsk og så kommer jeg ikke på noe mer. Klarer 3 ss grøt så er jeg mett. Kan vel kalle meg altetende.
Datter 1 har arvet potetvegringen min. Men vi trenger jo egentlig ikke spise det. Erstatter det med mer grønnsaker så går det fint. Jeg vet at Datter 2 spiste Datter 1 sin potet i smug for maten skulle spises opp før bordet ble forlatt. Ikke jeg som fikk den fikse ideen, men den andre halvdelen jeg levde med. Her kan vi vel diskutere i det vide og bede hva som var riktig.
Jeg tenker som så at et sunt forhold til mat er bedre enn å må spise ting magen vrenges av, for det er faktisk ikke alt vi klarer å venne oss til i fredstid. Det får bli et eget innlegg om dette når jeg føler for å diskutere med meg selv.
Enden på visa er at jeg har funnet ut hvorfor mamma var så snill i matveien. Hun var forferdelig kresen i matveien selv. Bestilte hun biff ute så skulle den være “ødelagt” eller veldig god stekt. Hun laget rett og slett det hun likte og det var ikke mye som vi ikke likte, bortsett fra røkt torsk. Jeg kjenner enda lukta Æsssjjjj og grøss og gru.
Vi får ta opp tråden senere, nå skal jeg se på vaske klær lista. Håndduker og sengetøy skal vaskes. Så kan du jo bare lure på hvordan den lista ser ut (forundretblunkesmilefjæs)
Da er det vel dags for FREDAGSTACOEN igjen. Min bedre halvdel som nærmer seg 50+10 år mener å huske at vi hadde taco i går også. Altså tiden går så fort når en blir gammel at en tror det er fredag hver dag. Da jeg var 4 år og ukyssa så var 10 minutter som 10 år liksom. Husker du hvor laaaang langfredag i påska var da du var barn? Den tok jo aldri slutt og vi fikk jo heller ikke være ute og leke med de andre ungene. Det er godt vi har fått PC, nettbrett og tlf som ungene kan holde kontakt på (ironi, så det holder).
Du trenger ikke å gå helt banans for å gjøre tacoen din sunnere. Det holder lenge med tacokrydderet
Tilbake til LITT SUNNERE TACOKRYDDER
Skal ikke holde en laaang formaning om hva for mye salt gjør med kroppen, men det jeg kan si er at de anbefalte mengdene blir oversteget av de fleste av oss iløpet av en dag. Hvis du er flink til å lage maten fra bunnen av så klarer du nok å styre unna for mye salt, men bruker du ferdigmat og bearbeidet mat fra butikken, så tror jeg at du vil se at saltinnholdet er kjempehøyt. Myndighetene anbefaler 5 g salt pr dag og vi spiser i snitt 10 g. Det betyr ikke at vi ikke skal kose oss med både det ene og det andre, men at vi i hverdagen kanskje er litt mer bevisst.
Fortvil ikke det går fint ant å lage TACOKRYDDER uten for mye salt og faktisk helt uten salt også.
og må du absolutt ha litt salt så ikke overdriv da kan du likegodt kjøpe ferdig tacokrydder på butikken.
Et annet tips er å bytte ut kjøttdeigen med kyllingkjøtt/deig eller karbonadedeig, rømmen med kesam eller yoghurt naturell. Smaker himmelsk det også. Ellers fyller du skjell og lefser med det hjertet lyster.
Ha en strålende FREDAGSKVELD og har du ikke rukket å handle inn ingrediensene til en bittelitt sunnere TACO ja så kan du alltids ta det neste fredag.
Det er ikke alltid at en tar så superoverveide valg, noe en kan ange på i ettertid. Ingen skal si at jeg ikke har gitt alt ihvertfall.
BEKLAGER TEKNINSK FEIL PÅ VIDEO. Gå inn på Reis Med Meg på facebook. Der ligger den.
Her kan du se selv hvordan det hadde seg at rumpa mi fikk bank. Det verste av alt var at jeg ikke kjente noe da det skjedde. Jeg var antageligvis pumpa full av adrenalin. Det tar på å drite seg ut må vite, da blir en litt høy i pæra. Men smertene kom da jeg skulle sette meg til bords på festen etterpå og verre og verre ble det utover kvelden. Det hjalp hverken med velkomstdrink eller annet flydium.
Nok om det.
Hvorfor er vi så redde for å dumme oss ut? Ja, jeg bare spør. Tar vi oss selv så høytidelig at vi ikke tørr. Er vi redd for hva andre skal si? Eller ligger det rett og slett ikke til vår natur. Noen er jo den fødte entertaineren, andre tørr såvidt å snakke i små forsamlinger.
Jeg er nok ikke i noen av kategoriene, men jeg har en livlig fantasi som gjerne får utløp i søvne. Jeg kan våkne og ha drømt ideer, det hadde jeg gjort med Baillslæppet vårt i år.
Det bruker normalt sett å være i ei elv, men i år måtte vi tenke annerledes. Da ble det trekning i et plaskebasseng istedet, og selveste trekkeren var meg.
Jeg spurte rett ut – er det noen andre som vil drite seg ut i direktesending på fb? Ja for det gikk i beste sendetid på sida vår. “Du tar det du Monika”, var svaret. Selvfølgelig tok jeg det, men angrer bittert på at jeg tøffa meg litt vel mye i ombordstigninga av plaskebassenget. Ja du ser hva jeg lander på, og det er nå 14 dager siden og rumpa er like vond.
Moralen er: Skal du tøffe deg på direktesending så pass på rompa.
Ja jeg finner ikke noe annet navn en Liste fetisj på det jeg har lidd av tydeligvis helt siden jeg gikk i 8a i 1982.
Jeg fant en telefon og adressebok da jeg var hjemme i Svolvær tidligere i år. Nostalgisk å se alle skolekammerater og venner fra den tiden. Flere navn jeg ikke kjente igjen, men fb oraklet fikk meg flere ganger på riktig spor.
Ikke så veldig uvanlig å føre telefonbok tenker du, men svært få av dem sto der med tlf nr. Vet ikke helt hva jeg har tenkt, men behovet for å holde orden på venner var helt tydelig tilstede.
I boka fant jeg i tillegg 3 lister. Slik jeg tyder dem så har dette med kjæresteemner å gjøre.
Ei av listene var av alle kjærestene jeg har hatt før min første kjærlighet. Der fant jeg hele 10 navn. Kan bare huske å ha vært kjærest med 4 av dem
Den andre lista var av 5 gutter jeg hadde sagt nei til
Og den tredje lista var over de som var interessert i meg da jeg ble sammen med min første kjærlighet
Ja hva skal jeg si? Først unnskyld til guttene, så tenker jeg at jeg må ha hatt et kjempebehov for å holde styr på livet.
Dette var nok bare forstadiet til en fetisj. Jeg kan finne på å lage liste over listene.
Tilfredsheten over å kan stryke ut punktene på listene er enorm. Planlegging er halve jobben fikk vi beskjed om da vi måtte sette nåler, så tråkle og etterpå sy for hånd, forkle vi laga i 6. Klassen på skola.
En typisk liste i det Tinglumske hjem
Vaske undertøy
Legge undertøy i tørketrommelen
Sortere mitt og Atle sitt undertøy
Parre sokker
Brette truser
Legge undertøy i skuffene
Er jeg syk i hode? Tjæææ det kan godt hende, men jeg lever godt med det.
Det fine er at jeg også lager lister til andre, til noens store fortvilelse (les min bedre halvdel)
Lager du lister for å holde orden, eller tar du ting som de kommer?
Nå skal jeg fortsette på ferieturlistene mine. Væske klærlista, pakkelista, medisinlista, hotellista, fergelista, Spotifylista, Middagslista, TPlista, koselista, neida nå tuller jeg fælt. Sistnevnte er vel stort sett det eneste jeg tar på sparket uten å detaljstyre. Skulle tatt seg ut at det låg ei liste for avkryssing på nattbordet. Nå ble det mange bilder i hode som jeg tenker skal få være der (lermegihjelglisesmilefjæs)
