Da tar vi sats med begge beinan og har tatt sikte på oktober. Det ligg jo ganske nært i tid. Nån synes sikkert vi e gal, men det e vårt valg og det står vi for.
Mitt lille OCD hode har jo derfor starta på alle lister som enhver brud ville ha gjort. Men før du skal få innblikk i alle dem så har æ lista opp noen hovedtema som æ treng hjelp til.
Tema Farge???? Æ trudde æ hadde bestemt mæ, men nu e æ bære forvirra
Kor pynta treng det egentlig å vær???
Har brudgommen fixa forlover???
Også kjolen HJÆLP æ må på leit etter ny.
TEMA FARGEN
Æ har tidligere sagt – Rosa, rød og sølv
Men så va æ jo inne på O store internett og såg andre pynteting.
Ka synes du om disse eksemplene
Nr 1 – BLÅTT
Nr 2 – Rosa i flere nyanser
Nr 3 – Gammelrosa stil
Nr 4 – Rødt
Nr 5 – Rosa og Rødt
Nr 6 – Lilla/rosa
Nr 7 – Fersken og hvitt
Nr 8 – Lilla
Synes du det e rart om æ blir forvirra og ikkje klar å ta ei beslutning?
Æ trur beinast at beslutningssenteret mitt har kjæsja.
Æ veit ærlig talt ikkje. Kan du hjelp mæ og sett mæ i riktig retning??
Å det ja datoen e 30. Oktober korav det kom fra datter1 da tar vi halloween bryllup hehehe – Nope det tar vi ikkje
Sola sto opp over åskammen, ihvertfall bak skyan. Æ ser bære tåkedis gjennom smale øya og upussa brilla. Sånn starta denne dagen. Inntatt min første frokost. 1 glass morradrikke (hver dag i 5 år nu) Ja pluss en halv nevve medisin. Hold mæ mett et par tima.
Kroppen?? Tja den har en unaturlig ro i sæ, nesten litt bedøvd. Når æ kjenn etter har æ ikkje vondt nån plassa. Oii e det nå som har begynt å virk, eller e det nå på gang. Får klapp i hendene og rop HURRA. Farsken kor æ savne emoji på den her bloggen.
I går va min svimleste dag siden det fatale skjedde i 2019. Det kjentes ut som æ va på hurtigruta i 1986, da æ på overfarten Bodø-Svolvær måtte ligg på golvet, i full storm.
Kiropraktoren va bekymra, men æ e jo litt sånn vent å se kjerring. Det går sikkert over, eller så blir det verre hehehe.
Våkna jo i dag og haue har gått ned fra full storm til liten kuling. Men dagen e ung enda. Æ har trua på liten bris iløpet av dagen, eller så kan de jo bli “rimelig god klestørk” eller orkan i kastan. Hehehe
Men du store verden nu har æ skrevet mæ heilt bort. Kjolen, den fortryllende kjolen æ skal ha på E BLITT ALTFOR TRANG. Ka farsken gjør æ nu???? De 6 kg rikke sæ ikkje i riktig retning.
Strisekk ønskes kjøpt blir vel siste utvei. Det begynn altså å hast nu!!!!
Skal æ hastekjøp en ny kjole som e skreddersydd med 2 cm pluss i baua og kanta, eller skal æ driste mæ til en brudesalong å leie en???
Eller skal æ SLANK mæ, hvis det går??? Sistnevnte e vel kanskje det letteste i noen sine øya. Bære spis mindre enn du forbrenne og rør dæ. Vi lar den ligg til et anna innlegg.
Nu fikk du mye å ta stilling til, eller du kan ta det med knusende ro. Æ fikk mye å ta stilling til ihvertfall.
Det rusle og tusle og går her på Tenglem. I går hadde vi besøk av gubane vårres Sebastian. Han va blitt stor gutt siden vi såg han sist.
Når skal dokker ha barnedåp? Vi har nemlig tuilla oss til å tenk på å prøv å gift oss i oktober skjønna dokker. De hadde kapra helga 10. Oktober. Hipp hurra da blir det kakespising. Den helga e uansett bannlyst førr æ har gifta mæ før den helga hehehe
Enn helga før sir æ og klappe neste i hendene. Da e det elgjakt kommer det tørt fra stolen. Hold mæ førr auan og reste på haue. Han såg faktisk litt bisk ut, ja eller sint om du ikkje forsto.
Nei, da blir det et litt kaldere bryllup, æ må tenk andre farga ja du forstår sikkert ikkje om du e mann og født uten gardingenet. E du derimot født med gardingenet eller født kvinne så forstår du.
Altså hallo hør her. Du pynta ikkje bordet, brura og sjura i rosa, rødt, sort og sølv om du e mett på høsten. Mulig du må ha det inn med ts, men det viktigste e at æ ikkje må det. TONE vi må ut og finn ny pynt. Ja hvis vi finn en dato da.
Elgjakt du liksom. Hadde han fått elgsodd til middag og æ hadde pynta med litt lauv og kuler og krutt så tenker æ pipa hadde fått en ainna lyd.
Nei må vel finn en ainna dato. E jo flust av helge i oktober. Kanskje spør om det e ledig i samfunnshuset først. Det hade vært lurt, men peile oss inn på en yndlingsdato. Jippi vi skal bli smidd i hjertens hymner og alt det der som dem sir.
Æ trur æ e på ei lita vandring i følelsa for tida ? kanskje bloggen kan bli litt psykolog. Æ håpa bære ikkje det blir for sterkt førr dæ det æ har tenkt å fortelle framover. Det har liksom logge der og vært mine hemmeligheta
Æ har i alle år hatt sterke blødninger og smerta før, under og etter mens, og det gikk vel 13 år før æ fikk diagnosen endometriose
Æ huska at æ før diagnosen knaska Paracet som aldri hjalp. Etter diagnosen blei det anna vei i valsen. Æ fikk sterkere saker. Va inne på sykehuset og fikk morfin. Alt i korte periode og forbruket hjemme va lavt og kun når æ trengte det som mest.
Samtidig starta nyran å produsere grus og en og anna steinen. Sterke saker måtte til igjen i perioda. Hadde aldri noe problem med å stopp, sjøl når det hadde gått over lengre tid nån ganga
Det va da et “brødhau” av en lege fikk det førr sæ at æ va pillemisbruker eller sikkert narkoman på jakt etter stoff
Æ huska en gang æ kom inn med nyresteinsmerta. Han va på vakt og sa “hun der får bare paracet” han va østlenning. De andre legan va fortvila.
Svetten rann av mæ, æ sto i bru i senga og tåran rann. Enn om æ hadde vært narkoman. Har ikkje de samme rett til smertelindring som alle andre
Den kvelden fødte æ min største nyrestein. 5x3mm og taggete som fyyyy. Fastlegen fikk den på kontoret sitt, nesten i glass og ramme. Okei da, i et glass
Æ har aldri følt mæ så dårlig behandla som da. Eller vent æ har nån historie til som
“Hun skal ha følge på toalettet når hun urinerer slik at vi ser at det er riktig blod i urinen” eller etter en mageoperasjon “du skriver ikke ut resept på smertestillende, Hun får klare seg med paracet”.
Ka gjør man med sånne folk som har sånn makt og holdninger? Tru mæ vi prøvde, pappa ringte han. Æ tok kontakt med pasientombudet. Ingenting hjalp han hadde bestemt sæ for at æ va narkoman.
Æ veit at de andre legan på avdelinga va fortvila, men de kunne ikkje gjør nå. Det vart ei anna avdeling som blei redninga og takk og lov for det
Æ har aldri likt rusfølelse, og kommer vel aldri til å lik den heller. Æ må ha kontroll. Drikk sjelden og aldri alkohol. Da blir det i mine øya litt vanskelig å bli narkoman.
Så da æ traff han i sykepleiepraksis på sykehuset nån få år seinere vrengte magen sæ. Æ ville kast opp, men æ beit det i mæ og lata som ingenting. Skrekksenarioet va at han skulle finne på å si “hun der skal ikke være alene på medisinrommet”. Det skjedde heldigvis ikkje.
Det va det siste æ såg til han, heilt til for et par år sia. Da dukka han opp på fb, kverulerende i et kommentarfelt (kverulerende i mine øya ihvertfall). Da tenkte æ før mæ sjøl. Du skal ikkje få ta fra mæ verdigheten min. Den eie æ sjøl NEMLIG. Også tenkte æ nå anna som ikkje egne sæ på trykk
Sånn nu har æ fått letta på trykke nok en gang. Har du lest hit, takk for at du lytta.
Klæm
Ps!! Det her e den milde og korte versjonen. Kunne skrevet bok.
ADVARSEL!!! Dette innlegget e ikkje førr dæ som ønske å høre om sol og sommer, fine vakre daga og rosenrødt liv.
Det starta egentlig førr snart 30 år sia, men har eskalert de siste 2 åran. Kroppen, den forbainna kroppen som ikkje vil lystre og som gjør så inn i granskauen vondt.
Førr 20 år sia fikk æ konstatert høyt kolesterol. Da må du få kolesterolmedisin. Som lydig pasient tok æ dem og kolesterolet gikk ned. Det e jo vel og bra, men ka sa kroppen. Smerter – muskel og ledd kunne æ godt leve med, men når æ 2 gang i mnd måtte inn på sykehuset med brystsmerter, fordi det kjentes ut at æ hadde hjerteinfarkt da sir det så sjøl at det skulle ringt ei bjelle hos de høye herrer/fruer på sykehuset. Joda vi prøve en ny, og en ny og en ny og til slutt hadde æ prøvd alt. Likevel inn og ut.
2016 va det stopp !! Da slutta æ på kolesterolmedisin og gjorde ei livsstilsendring, wow for ei forandring. Ingen brystsmerter og kroppen føltes fantastisk. Kolesterolet gikk selvfølgelig opp og æ måtte begynne igjen. Brystsmerter og æ nekta å ta dem igjen.
2019 vakre Calabria i Italia – følte mæ litt uggen, men kosa mæ så godt æ kunne. Vi reiste hjem, med buss, 3 fly også bil. På en bensinstasjon i Alvdal gikk æ ut av bilen og det va da det starta trur æ. Æ gikk bære mot høyre og fotan va ekstremt vonde. Det va søndag og æ skulle på jobb dagen etter. Stoppa hos Datter1 for å sove før mine 6 døgnvakte på Fannrem. Fotan va som nålputer og æ klarte ikkje å gå. Balansen va nesten fraværende. Måtte melde avbud og komme mæ hjem.
Tirsdag fikk æ time hos turnuslege. Ho kjika på fotan og fant ikkje nå veldig galt med dem. Skulle ta kontakt hvis dem ble dårligere. Dro hjem og da kom haupina. Ei djevelsk haupina fra en anna verden og blodtrykket va høyt. Hadde kjent den før et par ganga. Trur du sykepleieren ringte 113, nope. Det går sikkert over, og det gjor det etter smertestillende dose hest og litt søvn.
Dagen etter va ikkje føttern nå likar, æ gikk fra møbel til møbel. Godt vi ikkje bor i ei minimalistisk leilighet, da hadde æ fått trøbbel. Æ målte blodtrykket. OIIII det va høgt, men æ hadde ikkje hodepine. Fikk ny legetime, havna på sjukehuset og det va under en undersøkelse hodepine fra helvete kom tilbake.
Førr å gjør historia veldig kort fikk æ diagnosen PRES, det betyr at blodtrykket har vært høyt og laga hevelse i hjernen. Dette skulle gå over iløpet av 14 daga ifølge min sykehuslege som hadde googla og funnet samme artikkel som mæ. Altså de kan ikkje vite alt. PRES e jo ikkje verdens vanligste sykdom liksom… daaah
Hevelsen gikk ned men da fant de et område som hadde fått skade på venstre side i hjernen. Æ har nedsatt kraft og følighet på høyre side. Føligheta i ansiktet kjenne æ best til. Den leve sitt eget liv. Æ har trena opp mye av balansen og krafta, men ifølge min bedre halvdel så går æ fortsatt ikkje normalt.
Blei satt på 3 type blodtrykksmedisin, og henvist til kolesterolklinikken i Trondheim. Æ hadde så høyt kolesterol som legen aldri hadde sett før. Og han va mang og 60 år. Æ tar det med knusende ro. Så langt soo god (puuuh) Nu sett æ ei sprøyte hver 14 dag og æ har ingen bivirkninger.
E du fortsart med???
Førr ca 8 mnd siden begynte æ å få trøbbel med smerte i øye, øre, tinning, kjeve og tenner. Æ tenkte tannlege og dit for æ. Alt fint og flott.
Her skulle det vært et bilde av mæ glisende i tannlegestolen med tommel opp. Det finnes ikkje, veldig dårlig på selfies.
Nervesmertan i bein og arm hadde blitt verre så æ fikk epilepsimedisin for dem. Sjølve føttern brant det fortsatt i, men det va mest ubehagelig.
Så fikk æ time hos Nevrolog. Ho konsentrerte sæ om ansiktet, eller hode som det også kalles. Det heite hodepine og ikkje ansiktssmerta hehehe. Okei da, hodepina hadde vart i 6 mnd da æ kom til ho. Skytende korte smerta, som lyn. Og grunnsmerta som kom og blei verre og verre.
Æ e under utredning og skal i MR røntgen snart og ny time til nevrolog etterpå.
Fikk en ekstra epilepsimedisin og e på opptrapping. Den virke på brennende føtter, men har hatt hodepineanfall i 1 uke nu.
Og æ har fan steinke gått opp 6 kg på 4 mnd. Æ e fortsatt sulten etter en rimelig god porsjon med mat. Ka sir hjernen da? Spis du e ikkje mett eller “ikkje sulten lenger”. I tillegg lagre kroppen fett når den ikkje skal det.
Æ orske ikkje å bli større en æ aldri har vært i mitt liv. Det e faktisk ikkje bra for resten av kropp og helse.Kanskje en bagatell iforhold til de smertan æ har. Men det må da finnes nå som ikkje gir vektøkning???
HAR Æ IKKJE NOK NU FØRR H……????
Enn så lenge blir det knekkebrød og vann på mæ, eller la sir du???
Nei gudfader nu har æ snakka mye skit, men utrulig godt å få det ut.
Blogginnleggan blei brått stoppa av spissen på ei hylle i full fart i hode mitt.
Æ ropa høyt begynn på SA og end på AN. Hadde et uhell i TV benken før vi dro og etter vi kom hjem gikk æ mæ i bokhylla. Foten lev sitt eget liv og e full av blåflekka. Nok om det.
Kor va vi da haue ikkje ville meir akkurat da…. Jo….
Fra Frorø gikk veien til Åndalsnes. Der venta et fantastisk lite hotell på toppen av kjøpesenteret. Vi kommer tilbake til det.
Først kjørte vi innom Loen, fikk med oss bittelitt av isbreen som ligger der så majestetisk mellom fjellene. Skulle tru æ e kjempeglad i naturen og tilbringe haugevis med tima ute i villmarka. Nånei du æ e litt meir asfaltsliter, men en og anna gangen så e det deilig med en tur i fjæra. Ikkje så mye fjell og skog, da blir æ så sliten hehehe
På veien til Åndalsnes stoppa vi på en bensinstasjon og der folkens hadde de….. tamtaratam
Æ e da ikkje dummere enn som så at æ kjøpe med mæ ei flaske. Litt gimmik må en tål på en fredag (glisfraøretiløre)
Vi kjørte først til Geiranger, ei turistfelle av en annen verden men fint og flott klora den sæ fast til fjellveggen. Æ va på jakt etter neglefil og måtte ned på nærbutikken for å finn ei. Tenkte de hadde laga med Geiranger på men det blei ei med palmesus. Kunne trengt det for temperaturen hadde dala fra nånogtjue til 14 grader.
Ned til Geiranger hadde egentlig veihelvete starta. Snirkla oss ned i skilpaddefart. Atle hadde på forhånd fått beskjed om
Hold du ikkje sida di nedover og oppover så ropa æ så høgt at de hør mæ til både Geiranger og Åndalsnes
Han va flenk, æ ropa ikkje en gang. Ei pølse med pommes frites, en tur på do og ei neglefil seinere så va vi på tur opp ørnevegen. Veit ikkje om den heite det heile veien over fjellet. Snirkla oss opp og ned, uten rop og skrik hehehe. Over ei ferge og opp neste fjelltopp, nemlig opp til Trollstigen.
Vi stoppa og der kom regnet vi hadde venta på i ei heil uke, 4 daga forsinka ifølge værmeldinga. Vi gikk ut på pynten for å se ned, æ stoppa halvveis og Atle gikk helt ut for å få tatt dette her bildet til dokker.
Det va ikkje skummelt i det heile tatt å kjør ned her førr vi hadde jo øva oss på litt mindre prominente snirklete og bratte veia halve dagen.
Vi overnatta på et lite hotell over kjøpesenteret. Veldig innbydende både rom, restaurant og betjening. Dit kommer vi gjerne igjen.
Tenkte å ta gondolbanen til toppen, men formen va ikkje heilt med den dagen. Bære unnskyldning (fnis)
På Løkken hos Datter1 venta 2 nye “barnebarn”. Guro og Gyda – sukk mitt hjerte men brist ikke (smelt).
