Æ har jo alltid likt å by på mæ sjøl, og gjerne med å fortelle om alle fadesan æ gjør. Nu har det sæ sånn at de siste månan har vært gørrr kjedelig. Ja æ kommer faktisk ikkje på en eineste ting som har gått galt på en morsom måte. 

Ja hvis vi ser bort ifra at æ holdt på å gå i spagaten, halvt springende til kiropraktoren i går. Eller spring og spring, æ gikk så fort æ kunne. Hadde plutselig litt dårlig tid. Sko med hæl, og nyklekt sne på tregolv gjorde susen. Såg sikkert ut som ei gås der æ for i full fart, trippende med begge hendern ut som et fly for å hold balansen. 

Hos kiropraktoren skjer det litt av hvert: Vi flira nu ihvertfall kver gang. I går va det fliring av kommentaren min på om æ va hoven i kneet. “Nei, gu det trur æ ikkje, førr dem en nu så feit fra før at det har æ ikkje lagt merke til”. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ellers drømte æ her forleden dag at min bedre halvdel, også kaldt gubbelille, kom hjem med intravenøs (væsketilførsel i blodet). Et helsikes stativ med 3 posa hengende. Korpå æ spurte koffør han kom hjem? “Nei, du e jo sykepleier så dem sa på legekontoret at du skulle passe på det her”. Okei, men skal du på Malm og snekre? “Ja det skal æ”, svara han. Men koffør har du fått det der? “Æ får ikkje til å tiss” svara han. Men har du kateter? DA VÅKNA Æ…. men helv…. æ må jo vite om han har kateter tenkte æ i halvsvime. “Atle fikk du katerer” ropa æ ut i kjøkkenet. Så kommer det svar “Har du drømt igjen”. 

Æ e tydeligvis redd for prostataen til Atle, han begynn jo å kom i prostataforstørrelsesalderen så e vel kanskje ikkje så rart. Æ spør han nu titt og ofte om det går bra med strålen ihvertfall… hehehehe

Det va ikkje så mye å skriv om, men må jo hold liv i den her bloggen. Skulle jo egentlig ha blogga hver dag, men så kjedelig som livet e nu så blir det ikkje aktuelt. 

Du får ha en strålende torsdag. Æ skal kle på mæ fillan og hut mæ på trening snart. Sto opp kl. 05.00 og tenkte å stå på døra når dem åpna i dag, så e det unnagjort. 

Godklæm

Det går litt opp og ned her i livet, det har sikkert du også erfart. Kan ikkje være på topp heile tida, eller hurrr???

Fikk endelig time hos nevrologen, bære 3 mnd på overtid, men æ blei skikkelig gla da dem ringte og spurte om æ kunne komme. Kanskje æ nu kan få nåkka som hjelp førr det forbaskade haue som leve sitt eget liv. 

Diagnosen blei satt: Trigerminusnevralgi – kort fortalt lynende støtsmerter i ansiktet, Så kan du google om du e over gjennomsnitte interessert. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Blei ikkje heilt som æ forventa, men æ for hjem med et lite bærenett med medisina. Nu skal det “dopes” tenkte æ, og sukka. Har ikkje lyst, men æ må vel bære prøv. Som ho sa så fint. “Monika, det er du som bestemmer om du vil ta dem”. Æ sa “tusen takk” sjøl om æ meinte “#%&?” 

Dette her ble forløpet til at æ IKKJE klarte å hold mæ på matta matmessig. Ser du æ e som alle andre, verken mer eller mindre. 

Æ har putta i mæ mye æ ikkje burde. Onsdag spiste æ 7 gang, blei aldri mett, torsdag blei det ei lita skål med potetgull, fredag en sto neve med sjokolade/godis og i går lørdag hadde æ liksom lov til å spise litt snop. Æ skjemmes og æ har dårlig samvittighet. Koffør i heite blir det sånn?? Har æ ikkje større viljestyrke enn at et lite “slag” sett mæ heilt ut? 

Æ skal ikkje lov dæ at æ skjerpe mæ i dag, men æ kan love dæ at i morra blir det andre boller. 

Hadde det ikkje vært for at æ ikkje e på diett så hadde æ gitt opp, fordi da hadde æ ødelagt heile prosessen. MEN nu e det bære å løfte hode og ræva og gå på med krom hals igjen. Så får æ bære kryss fingra og tær for at medisinen ikkje ødelegg altfor mye. Æ e skeptisk til det motsatte e bevisst. 

Veldig nysgjerrig på resultatet på mandag, MEN skal vel ikkje forvent for mye med krøllen denne uka. Kroppen føles lettere ihvertfall og humøret e på stigende kurs så nåkka godt har det nu førr sæ. 

ELLERS så glede æ mæ til mandag og musikkøvelse. Det å få møt gjengen igjen blir deilig, og få brukt kroppen litt. Utrulig god trening i å spell kornett. 

Da gjenstår det bære å si FORTSATT FIN SØNDAG. 

Godklæm

Ja du hørte riktig. I går va det en real dassdag bokstavelig talt. Altså nu skal ikkje æ utbrodere mine etterlatenskaper, men det kan være godt å vite at kroppen kan protestere når den ikkje får det den e vant til. Og det gjorde den til gangs i går, gulp…

Æ våkna kl. 07.30 av at datter1 ringte. Æ har leita etter ho Guro og finn ho ikkje, ho har vært ute i heile natt og det e -14 grader. Guro e mitt barnebarn, ei katt, så veit du det. Guro sto klar og smatt ut da datter1 kom hjem fra jobb søndag kveld. Den kattlørva altså, det må da gå ann å hold sæ inne. 

Katteluka blei åpna for inngang sånn at ho skulle kunne komme sæ inn når ho fant det for gått, men neida. Ingen katt kom og kl. 05.00 va datter1 ute og leita og forberedte sæ på det værste. Fyrte i peisen og tok fram det varmeste pleddet. Stivfrossen katt bak garasjen kanskje, men neida ingen Guro å se eller høre. 

Litt før kl 08.00 gikk ho ut igjen for å leit, og trur du ikkje ho sto på trappa da ho kom tilbake fra runden i nabolaget. Nu gjeld det å få ho varm, inn i pleddet, men da ho skulle kjenn etter så va ho fanden mæ varm både i kroppen og på potan. Guro hadde vært inne den natta, men ikkje hjemme. Kor hadde ho vært?????

Så etter 5 tima småsøvn den natta blei æ altså bråvekt av tlf og da starta helv…. Kroppen va aldeles ikkje mottakelig for nån ting som helst. Dritkvalm, sprang på dass og mat smakte pyton. Det formelig brant der kroppen e høgast når æ plukke tyttebær og hode spant som om æ va på hurtigruta over Vestfjorden i stiv kuling med storm i kastan. 

Musikkøvelsen på Zoom måtte æ bære la være, da e æ sjuk altså førr det e den aktiviteten som betyr mest for mæ og som æ aldri skippe. Va bare innom for å si hei også la æ på. 

I dag derimot våkna æ rimelig frisk og opplagt, vært på trening og sett nu og slappe av i godstolen. Skal prøv mæ på en matbit og hopp i dusjen så trur æ det værste e over. 

Sånn kan det altså gå når kroppen protestere og skrik etter det den ikkje treng, nemlig sukker. 

Så til neste gang vi snakkes – ta vare på dæ sjøl 

Goklæm

Da har det gått 1 uke siden æ rusla ut av startgropa. Rusla e ordet, æ har vel aldri tatt så lett på ei forandring som nu. Med mentaliteten “skjer det nå så skjer det nå” og enkelte daga har æ gått 10 gang til kjøleskapet førr å snu og sett mæ ned igjen og drekk litt vatten. Æ må jobbe litt meir med det mentale trur æ. “Æ har ikkje løst på, æ har ikkje løst på snop”. Førr kroppen treng det overhode ikkje, det sett i haue. 

Ellers har æ ikkje vært sulten, men æ har vært tørst og drukke masse vatn. Ånden kunne slått en mann i bakken og svettlukta under den ene armen treng sæ igjennom antiperspiranten. Det e gode tegn på at kroppen jobbe med dritt og lort og får det ut. 

Men ka har æ gjort den her uka??? 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ikke fullt så fantasifull meny, men det var det æ hadde lyst på denne uka. Lørdag var min fridag, hvor det ble kos med 1 stk Pavlova. For å si det sånn, æ hadde ikkje lyst på mer søtt den kvelden. 

Torsdag va æ hos fysioterapeut for å begynne å trene litt. Du hildrande du for en råtten kropp æ har. 6 min på tredemølla så streika hofta, æ va så sur i muskulaturen da æ tok styrkeøvelsa at æ måtte kryp til veggen for å kom mæ opp av golvet. Men nu har æ satt mæ opp på 2 tima i uka, så det må nu bære gå en vei regne æ med. 

Denne uka har æ kjøpt mæ Shape som æ skal bruke 2 ganger pr dag i tillegg til et par måltider til. Spennende å se om det har skjedd nåkka neste mandag. 

Ja så var det resultatet etter 1. uka med sunn mat!!

Æ like cm bedre enn vekt, også e æ ikkje klar for å fortelle dæ ka æ veide da æ starta. MEN æ har gått ned 2 kg, og æ har stått på samme vekta de 3 siste dagan. Va forventa siden æ kosa mæ litt ekstra på lørdag og spiste litt for mye lutefisk m/tilbehør på søndag. Førr å si det sånn, æ hadde vondt i magen enda da kl. va 02:00 i natt. 

Note: Du skal spis med magen og ikkje øyan førr da går det galt.

Ønska dæ ei strålende uke.

Goklæm