4 daga på “loffen”

Da har vi vært i Warszawa siden torsdag 🌞😀 Dette e byen med historie. Vi kom torsdag og dro til en “foodhall” hvor det va masse fastfood buer rundt med all slags mat fra hele verden. Interessant konsept.

Fredag dro vi på krigsmuseum. Så mange inntrykk og historier og anbefales på det varmeste om du er i byen. Etterpå fikk vi se leiligheta til Jørgen og Oliwia før vi dro på restaurant og fikk gåselever på biffen 🙈🙈🙈 regninga ble deretter 😅

Lørdag va det tid for egenpleie og da gikk vi til et kjøpesenter 1,5 km bortafor hotellet. Måtte sette oss ned for å fylle på væskebalansen. Det var nemlig dag nr 2 som en småfull sjømann på dekk. Vi dro på Polsk restaurant og spiste kjempegod mat. Og etterpå ble det tur til gamlebyen hvor det var konsert og masse folk. All ære til Oliwia som fant parkeringsplass der ingen skulle tru at nokon kunne parkere 🙈🙈🙈 (bilen blei ikkje taua vekk)

 

Note to self: Det e dumt å se opp på høydehus med 43 etasjer når du ikkje har balansen i orden.

Søndag blei det en tur på stranda sammen med halve Warszawas befolkning. Etterfulgt av mat på Italiensk restaurant hvor de kun hadde italiensk mat. Kjempegodt 😁

 

I dag har vi vært til frokost og venter nå på at Jørgen som skal ta oss med til gamlebyen for sightseeing 👏👏

Da vi gikk ut av frokostsalen fikk vi hver vår kjærlighet med ønske om “lot of love” ❤️❤️

Godklæm fra Warszawa

Æ sa, nei du sa…..

I går blei æ vekt av ei umisskjennelig romestering på verandaen. Litt for tidlig, men langt etter at fuglan har fått fese 🙈 Ei katt og 3 geitekillinga dansa så fint fram og tilbake sånn at det hørtes ut som det va full fest 😅

Starten på dagen blei derfor ikkje så go. Når skal æ lær at æ skal ta det med ro?Aldri 😡

Det gikk forsåvidt bra inntil i morrest da gubben skulle på jobbreise. Blei vekt av at lyset kom på, inn og ut av skapet og døra før lyset gikk av og æ tenkte ENDELIG. Men neida, han fant ikkje mobilladern. “Du tar den som e rugglat i stua” korpå han hørte “du tar ikkje den ruglate”. Æ finn ikkje den. “Å herregud” opp av senga, opp trappa og inn på stua. Røska ladern ut av kontakten og gir han. “Du sa….” NEI “æ sa….”. Så antagelig dritforbainna ut førr han bære mumla og sa hade nu fær æ.

I morra e æ aleina på morran å hvis det e mån som prøve sæ på vekking så trur æ det blir “mord” i blikket 😉

Nu sett æ her heilt utslitt pga søvnmangel og kosa mæ på verandaen. Har det ikkje så værst likevel 🤣

Fabulere over ka æ skal oppleve i sommer og da dukke Øyenskavelen opp i det fjerne. Hvis veien e åpen trur æ beinadt æ må prøv mæ på en tur dit, sammen med “bråkmakern” 🥰

Du ser den langt i det fjerne, og det kan godt hend at det bli laaaangt og fjernt for mæ også 😅

Goklæm

Hodepine fra ……

Vi har vel alle kjent på hodepine fra tid til anna, men den typen hodepine æ har kjent på de siste 3 åran unne æ ingen. Eller kan kanskje tenk på noen få, men de snakke vi ikkje så høgt om.

De har t.o.m navn og det e jo et framskritt når en faktisk kan si at det her har æ. MEN så e det jo sånn at vi alle e forskjellig og reagere forskjellig. Æ har i alle år hatt hodepine, som æ har trudd va sånn “vanlig hauverk”, men som kanskje ikkje har vært det likevel.

Migrene har du sikkert hørt om, og kanskje har du det også. Æ har i alle år trudd at migrene va ensidige djævelsk ond hodepine, men det e jo bare 1 av symptoman. Kanskje har æ hatt migrene i mange år uten å vær klar over at det va det. En ting e ihvertfall sikkert at min migrene har utvikla sæ siden september 2019, da æ fikk PRES. Fra å være “vanlig hauverk” med litt ymse symptoma, til å bli lys og hørselssensitiv, svimmel, kvalm, nedsatt følighet i ansiktet, ekstrem nakkestivhet og innimellom pulserende hodepine. Dette kalles Migrene med aura.

Samtidig har æ fått navn på noe æ har hatt i mange år, men som æ har trudd va tannpine. Om du har hatt tannpine nån gang så veit du ka æ snakke om. Saken min va at æ kunne ha så vondt at det kjentes ut at æ hadde den betennelsen i ei tann, hovne opp i tannkjøttet men som bare varte fra tima til 1-2 daga, så va det mirakuløst borte igjen. Da e det ikkje tennern det e nåkka i veien med det skjønte jo sjøl æ til slutt.

I 2021 kom æ til nevrolog som ga mæ diagnosen Trigerminusnevralgi. Du kan jo google så finn du masse om det. Æ har daglige støtsmerter som liksom bære skyt ut i ansiktet og det sitt mest rundt venstre øye, bak øret og ned i kjeven. Når det e riktig ille har æ det i alle 3 greinen og da e i tillegg nakken, skuldra og armen involvert.

Æ har tidligere skrevet om medisina som æ har forsøkt, men som har hatt noen fæle bivirkninger, så nu har æ ingen forebyggende. Æ har på en måte lært mæ å lev med det, men det har jo en innvirkning på livet som ikkje e så lys. Tok mot til mæ og ringte nevrologisk igjen og har fått time i juli, hurra. Har ikkje peiling på ka som kan gjøres, kanskje blokkade i nakken, botox????? Blir litt spennende, men æ har lite trua på at det finnes nåkka som hjelpe. Vi e dessverre mange som har det sånn og sjøl om det e ei lita trøst så ønske æ “nesten” ingen å ha det sånn.

Kanskje ikkje det beste blogginnglegget for å blås liv i bloggen igjen, men det e nu sånn livet e akkurat nu.

Goklæm