Ja jeg er lei. Lei av å ikke få til alt jeg har lyst til. Lei av å kjenne at kroppen gjør det den vil og ikke det jeg vil. 

Jeg får gjort mye, men det er jaggu mye jeg ikke får gjort. Og ja jeg vet at jeg absolutt ikke er alene og at det er mange som har det mye verre enn meg. Likevel må det være lov å kjenne på en oppgitthet over at livet på en måte har stoppa litt opp. 

Jeg var på full fart forover i fjor sommer. Hadde t.o.m jogga en liten bit av veien. Raske gåturer hver dag, kjente at kroppen responderte, ble glad. Full jobb som var givende. Dro 3 ganger til Syden før det 18. September sa bom stopp. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ble det for mye??? Følte meg ikke stresset. Hadde jo vært 1 uke i Italia med gode kollegaer. Sol og varme, i mitt tempo. Kjente at kroppen ikke var helt i vater, men tok ikke signalene. På hjemturen fikk jeg sykt vondt i beina og følte meg “full”. 

Dagen etter skulle jeg på jobb. 7 dager til ende. Klarte ikke stå på føttene, hele verden snurret. Legevakten??? Hva er det? Kan jo umulig være så alvorlig. Skulle kanskje tatt hintet. Det gikk 2 dager så fikk jeg time hos fastlegen, eller vikaren for han hadde permisjon. Ho kikka på føttene og sjekka balansen. Ble det verre skulle jeg komme tilbake. Og verre ble det allerede samme dag, men tok jeg kontakt med legevakta? Nei… ville ikke være til bry. Men du som er sykepleier burde ha skjønt…. jaja skal aldri skje igjen. 

Jeg fikk så vondt i hode at jeg kasta opp. Tok Paracet og gikk og la meg. Målte blodtrykket som var litt høyt, men jeg hadde jo så vondt i hode at det var sikkert derfor. 

Dagen etter var det ikke noe bedre. Blodtrykket hadde steget mer og jeg fikk akuttime på legekontoret. Der ble det slått alarm. Rett på sykehuset og for å gjøre en laaaaaang historie kort fikk jeg en diagnose som normale folk blir friske av iløpet av dager til 1 mnd tid. Den heter PRES på norsk Potensielt reversibelt encefalopati-syndrom eller hevelse i hjernen som stenger blodtilførsel og kan gi skade. I mitt tilfelle har det gjort akkurat det. 

Da det sto på som verst reagerte også hjerte mitt med for lite surstoff slik at det krampet seg i årene og de kunne se det på blodprøvene. Ble heldigvis ikke noe videre skade på hjertet. 

Jeg har 

• Nedsatt kraft i høyre side av kroppen
• Dårligere balanse
• Smerter i arm og fot
• Daglig hodepine og kvalme
• Nedsatt følighet i huden i ansiktet og kroppen.
• Øresus og høye pipelyden innimellom
• Skytende ansiktssmerter
• Foten lever sitt eget liv innimellom
• Hukommelsen er dårligere
• Konsentrasjon elendig
• Koordinasjonen dårligere
• Energien kommer og går som den vil
• Jeg er mer oppfarende og nærtagende
• Det går litt tregt oppi pappen med hvert.
• Kan bli skikkelig sint. Argsint på godt nordnorsk (ingen vanlig foreteelse)

Nå har jeg vært sykemeldt i snart 1 år. Hva nå??? Hvilken jobb skal jeg prøve meg i? Hvem vil ha meg i jobb?  Må jeg finne på noe selv? Hva gjør NAV? 

Det er ingen dans på roser å være syk. Det er fulltidsjobb. Heldigvis har jeg humøret i behold. Jeg lar meg ikke knekke av det her. 

Neste skritt på planen er 3 uker på Høylandet Rehabilitering. Det ble coronautsatt i vår.

Gleder meg til varmebasseng, trening, mye frisk luft, servert mat, stresse ned og kjenne litt etter hvordan jeg EGENTLIG HAR DET….. Så blir det spennende å se hva utfallet av oppholdet blir. 

Kommer jeg meg i jobb igjen? Hvilken jobb? Ja for det er det som stresser meg litt for tiden. Må jo ha sikker fremtidig inntekt. 

Tar en dag av gangen selv om jeg hater å ikke kunne se 1 år fremover. Du vet meg og planlegging, lister osv…. 

Skal ikke syte mer denne uken, jeg lover… 

Rompa er bra, så noe positivt er det da hehehe… 

Ha en strålende dag, det skal ihvertfall jeg ha (hjerte, hjerte, hjerte)

Det er ikke sikkert du vet det men jeg har angst. Angst for mørke og nattetimene. Det er igrunnen et mareritt å jobbe natt, eller ligge borte eller hjemme alene. Ikke bare er jeg redd for mørke og nattetimene men jeg er husredd også. 

Hvorfor???? Tenker du kanskje…. tja det stammer vel fra barndommen som så mye annet. Jeg husker at vi bodde i et gammelt hus, med toalett og bad i kjelleren og soverom på loftet. Huset knirka og jeg var redd. Kun 1 gang gikk jeg på do alene, da var jeg så tissetrengt at jeg ikke klarte vente på mamma. Vi bodde der i 1 år eller 2… Jeg og søstersen hadde felles rom, men var like redde begge to. Låg og ropa på mamma om kveldene husker jeg.

Var det noe under senga? I skapet? Ute på gangen?  

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette har forfulgt meg hele livet. Ja altså jeg må ikke ha følge på do lenger, men jeg liker ikke lyden av toalett som trekkes ned mellom kl 24-08. Da springer jeg ut av badet. Tullete, ja jeg vet men kan ikke noe for det. 

Likeså åpne trapper… det kan jo være noen under som tar tak i foten. 

Jeg fikk satt ord på det da jeg i 2004 gikk til psykolog…. Da jeg fortalte at jeg som barn/ungdom/voksen og var alene hjemme, la meg på sofaen, med ansiktet inn mot ryggen og TV eller radio på full guffe for at jeg ikke skulle se eller høre den som kom for å drepe meg sa hun…… “Monika du har mye angst du.” Å har jeg det??? Hadde ikke tenkt at det var angst, jeg var jo bare redd. 

Når vi ligger på hotell sjekker jeg alltid under senga. Ja for det kan jo ligge et monster der som er klar for å angripe. Må jeg på do på natten, så aker jeg meg ned til fotenden og hopper ut av sengen og småløper på badet. På tilbaketuren stuper jeg i seng igjen. Aldeles tullete, jeg vet….. men…… 

Så var det i natt da… sønnen kom med toget kl 05.08 og jeg skulle ut og kjøre kl 04.30. Det var ikke mørkt, men klokka viste natt. Stakk hode ut av ytterdøra og titta fra side til side. Er det noen her??? Nei såg ingen. Småsprang de 3 meterne til bilen… å herrefred der er hushjørnet… det kan stå noen der. Hoppa i bilen og låste døra…. på med radio og turte nesten ikke se i ryggekamera. Kanskje sto det en oppi bakken med kappe og hjå….. Ja jeg hører at jeg ikke er rett på en flekk….. men…… 

Jeg vet, kanskje skulle jeg ha gått i terapi men det er skummelt det også… det å eksponere seg for redselen er ingen god følelse. Det blir bedre og bedre ettersom årene går….. men…… kanskje jeg skal tørre om ikke angsten sier STOPP.

Ha en angstfri dag, det skal jeg prøve på!!! 

Hadde egentlig tenkt å bruke regnværsdagen på noe mer hyggelig enn det her. I dag er det “begravelse”….

I løpet av helga har vi hatt invasjon av bittesmå fluer i 9 vindu og 2 verandadører. Hvor de kommer fra er et mysterium de bare spretter fram. Har spraya med insektsmiddel 20 gang iløpet av helga. At her er 10.000 fluer er jeg sikker på.

Endte med at vi heiv ut alle 3 plantene våre. Trodde det va de….. Bare fortsatte å komme. Så hvor klekkes de??? Ingen frukt, vinskvetter, brusglass eller sånt stående så ikke bananfluer. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tok Radarboksen og spraya alle vinduskarmene + rommet. Ble mindre og mindre og i kveldinga var der ingen flere. 

Sto opp i dag og lista meg opp trappa. Var det kommet flere tro???? Nei det var musestille i vinduene. Ja ikke at de har bråka altså, men bare sånn visuelt stille. 

Så i dag blir det vasking og skifte av støvsugpose. 

Men fasan da, skulle aldri ha skrevet dette. Nå har det kommet ei til. Kanskje de bare har sovet litt lenge i dag. Den begynner å få nevrologiske problemer etter giftangrepet i går så nå ligger den og spreller på rygg. Kanskje jeg må vente litt med å vaske vinduene….

To be continued

Klarer du denne?

Å se på detaljene et veldig viktig. Også var det de matematiske reglene da. 
 

Jeg la ut en denne her tidligere i år som fikk over 140 svar. Brukte flere dager på å følge med hehehe men var morsomt likevel. Stor diskusjoner på messenger fra et par menn som ikke fant riktig svar. Da følte jeg meg veldig intelligent hehehe

La oss ha det litt morsomt. Finner du svaret på den første her???? 

Yes, årets Øyenskaveltur er unnagjort. Det er noe med det å sette seg mål. 

Hadde jeg starta turen med “Jeg går så langt jeg klarer” så hadde jeg snudd etter halve etappen. Det var derfor ikke noe spørsmål. Jeg skulle opp uansett hvor lang tid jeg brukte. 4,5 time tok turen og hadde ikke klart å gå noe raskere. 

Jeg kjente at jeg brukte mye mer energi i år enn i fjor. Kanskje ikke så rart når jeg har ei høyreside som er mye svakere enn venstre. Det å holde balansen på grus og pukkstein, berg og myr tar på. Men jeg kom meg opp og det var en hærlig følelse. 

En ting er å komme seg opp, en annen å komme seg ned igjen. Slitsomt opp og vondt ned. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hva tror du vi møtte på tur ned????? Jo en jævla frosk. Varden var omsvermet av mygg, og brenningen var og prøvde seg på Atle titt og ofte. Jeg hadde smurt meg inn i noe de ikke liker lukta av så de bråsnudde når de kom nær meg. Altså ingen stikk eller bitt på meg. 

Nå gjenstår det bare å se hvordan kroppen et i morgen. Blir sikkert et litt anstrengt ganglag, men det er meldt regn så kan holde meg inne. 

Tror det blir bobling på verandaen i kveld. Det har jeg jaggu fortjent. 

Vi bestemte oss for å grille. Da jeg putta hånda i søppeldunken holdt jeg på å kappe av meg fingeren. Sikker på at jeg blødde en hel dråpe hehehe

Leita og leita etter plaster, men fant bare dette. Det var jo liksom ikke pulsåren som var kutta. 

Til slutt fant jeg noe bandasje som sikkert kosta 50 kr. 

Tilbake til grillingen 

Kjøtt med Hestkuk på, hummmmm smaker det noe godt da? Til orientering har det ikke gått med hverken hester eller forhud i prosessen med å lage BBQ sausen. Det er godt å vite hehehe

Vi kjøpte den i Tromsø, ja altså Hestkuken. 

Glemte å kjøpe tomat så ble eple i salaten istedet for. 

Dressing med kanskje litt for sterk kryddret. Neste gang litt mindre Carry tenker jeg.  Atle deimot syntes den var kjempegod. 

• 1/2 boks Drønmmelett
• 1/2 ts Chillipulver
• 1/2 ts hvitløkspulver
• 1/2 ts Carry
• 1/2 ts Gurkemeie
• 1/2 ts pepper

Hestkuken smakte fortreffelig forresten. 

Vin ble det også…. unnskyld Christine, vi har drukket opp vinen din. 

Skulle egentlig boble oss men tempen var bare 35 grader og det er ikke kosetemp. Så vi venter til i kveld. 

Litt usikker på om jeg tørr å trø en tur på Øyenskavelen i dag…. er ikke så fan av Blenning. Den biter så fælt og jeg klør i 14 dager…. 

Strålende søndag 

POTÉTSALAT

4 porsjoner

• 1 kg poteter
• 1 boks Kesam
• 1 boks Creme Fresh
• 4 ss majones
• 1 bunt vårløk
• 1 eple i biter 
• 2 ss hakket sylteagurk
• 2 ss sylteagurk saft
• Litt salt og pepper

Del opp potetene i terninger og kok de i 5 min. Hell av vannet og ha på nytt vann og kok de ferdig. Da får du ut endel av stivelsen. Avkjøl potetene før du har de i. 

Kutt opp, eple, løk og sylteagurk. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Rør sammen Kesam, majones og sylteagurksaften. 

Bland alt sammen med en slikkepott. Skal til med salt og pepper. 

Deilig til grillmaten nå i sommervarmen. 

Håper den smaker!!