Yes, årets Øyenskaveltur er unnagjort. Det er noe med det å sette seg mål.
Hadde jeg starta turen med “Jeg går så langt jeg klarer” så hadde jeg snudd etter halve etappen. Det var derfor ikke noe spørsmål. Jeg skulle opp uansett hvor lang tid jeg brukte. 4,5 time tok turen og hadde ikke klart å gå noe raskere.
Jeg kjente at jeg brukte mye mer energi i år enn i fjor. Kanskje ikke så rart når jeg har ei høyreside som er mye svakere enn venstre. Det å holde balansen på grus og pukkstein, berg og myr tar på. Men jeg kom meg opp og det var en hærlig følelse.
En ting er å komme seg opp, en annen å komme seg ned igjen. Slitsomt opp og vondt ned.
Hva tror du vi møtte på tur ned????? Jo en jævla frosk. Varden var omsvermet av mygg, og brenningen var og prøvde seg på Atle titt og ofte. Jeg hadde smurt meg inn i noe de ikke liker lukta av så de bråsnudde når de kom nær meg. Altså ingen stikk eller bitt på meg.
Nå gjenstår det bare å se hvordan kroppen et i morgen. Blir sikkert et litt anstrengt ganglag, men det er meldt regn så kan holde meg inne.
Tror det blir bobling på verandaen i kveld. Det har jeg jaggu fortjent.