Skal det aldri ta slutt??
ADVARSEL!!! Dette innlegget e ikkje førr dæ som ønske å høre om sol og sommer, fine vakre daga og rosenrødt liv.
Det starta egentlig førr snart 30 år sia, men har eskalert de siste 2 åran. Kroppen, den forbainna kroppen som ikkje vil lystre og som gjør så inn i granskauen vondt.
Førr 20 år sia fikk æ konstatert høyt kolesterol. Da må du få kolesterolmedisin. Som lydig pasient tok æ dem og kolesterolet gikk ned. Det e jo vel og bra, men ka sa kroppen. Smerter – muskel og ledd kunne æ godt leve med, men når æ 2 gang i mnd måtte inn på sykehuset med brystsmerter, fordi det kjentes ut at æ hadde hjerteinfarkt da sir det så sjøl at det skulle ringt ei bjelle hos de høye herrer/fruer på sykehuset. Joda vi prøve en ny, og en ny og en ny og til slutt hadde æ prøvd alt. Likevel inn og ut.
2016 va det stopp !! Da slutta æ på kolesterolmedisin og gjorde ei livsstilsendring, wow for ei forandring. Ingen brystsmerter og kroppen føltes fantastisk. Kolesterolet gikk selvfølgelig opp og æ måtte begynne igjen. Brystsmerter og æ nekta å ta dem igjen.
2019 vakre Calabria i Italia – følte mæ litt uggen, men kosa mæ så godt æ kunne. Vi reiste hjem, med buss, 3 fly også bil. På en bensinstasjon i Alvdal gikk æ ut av bilen og det va da det starta trur æ. Æ gikk bære mot høyre og fotan va ekstremt vonde. Det va søndag og æ skulle på jobb dagen etter. Stoppa hos Datter1 for å sove før mine 6 døgnvakte på Fannrem. Fotan va som nålputer og æ klarte ikkje å gå. Balansen va nesten fraværende. Måtte melde avbud og komme mæ hjem.
Tirsdag fikk æ time hos turnuslege. Ho kjika på fotan og fant ikkje nå veldig galt med dem. Skulle ta kontakt hvis dem ble dårligere. Dro hjem og da kom haupina. Ei djevelsk haupina fra en anna verden og blodtrykket va høyt. Hadde kjent den før et par ganga. Trur du sykepleieren ringte 113, nope. Det går sikkert over, og det gjor det etter smertestillende dose hest og litt søvn.
Dagen etter va ikkje føttern nå likar, æ gikk fra møbel til møbel. Godt vi ikkje bor i ei minimalistisk leilighet, da hadde æ fått trøbbel. Æ målte blodtrykket. OIIII det va høgt, men æ hadde ikkje hodepine. Fikk ny legetime, havna på sjukehuset og det va under en undersøkelse hodepine fra helvete kom tilbake.
Førr å gjør historia veldig kort fikk æ diagnosen PRES, det betyr at blodtrykket har vært høyt og laga hevelse i hjernen. Dette skulle gå over iløpet av 14 daga ifølge min sykehuslege som hadde googla og funnet samme artikkel som mæ. Altså de kan ikkje vite alt. PRES e jo ikkje verdens vanligste sykdom liksom… daaah
Hevelsen gikk ned men da fant de et område som hadde fått skade på venstre side i hjernen. Æ har nedsatt kraft og følighet på høyre side. Føligheta i ansiktet kjenne æ best til. Den leve sitt eget liv. Æ har trena opp mye av balansen og krafta, men ifølge min bedre halvdel så går æ fortsatt ikkje normalt.
Blei satt på 3 type blodtrykksmedisin, og henvist til kolesterolklinikken i Trondheim. Æ hadde så høyt kolesterol som legen aldri hadde sett før. Og han va mang og 60 år. Æ tar det med knusende ro. Så langt soo god (puuuh) Nu sett æ ei sprøyte hver 14 dag og æ har ingen bivirkninger.
E du fortsart med???
Førr ca 8 mnd siden begynte æ å få trøbbel med smerte i øye, øre, tinning, kjeve og tenner. Æ tenkte tannlege og dit for æ. Alt fint og flott.
Her skulle det vært et bilde av mæ glisende i tannlegestolen med tommel opp. Det finnes ikkje, veldig dårlig på selfies.
Nervesmertan i bein og arm hadde blitt verre så æ fikk epilepsimedisin for dem. Sjølve føttern brant det fortsatt i, men det va mest ubehagelig.
Så fikk æ time hos Nevrolog. Ho konsentrerte sæ om ansiktet, eller hode som det også kalles. Det heite hodepine og ikkje ansiktssmerta hehehe. Okei da, hodepina hadde vart i 6 mnd da æ kom til ho. Skytende korte smerta, som lyn. Og grunnsmerta som kom og blei verre og verre.
Æ e under utredning og skal i MR røntgen snart og ny time til nevrolog etterpå.
Fikk en ekstra epilepsimedisin og e på opptrapping. Den virke på brennende føtter, men har hatt hodepineanfall i 1 uke nu.
Og æ har fan steinke gått opp 6 kg på 4 mnd. Æ e fortsatt sulten etter en rimelig god porsjon med mat. Ka sir hjernen da? Spis du e ikkje mett eller “ikkje sulten lenger”. I tillegg lagre kroppen fett når den ikkje skal det.
Æ orske ikkje å bli større en æ aldri har vært i mitt liv. Det e faktisk ikkje bra for resten av kropp og helse.Kanskje en bagatell iforhold til de smertan æ har. Men det må da finnes nå som ikkje gir vektøkning???
HAR Æ IKKJE NOK NU FØRR H……????
Enn så lenge blir det knekkebrød og vann på mæ, eller la sir du???
Nei gudfader nu har æ snakka mye skit, men utrulig godt å få det ut.
Gokæm til dæ som har orka å lest så langt
