Det var med skepsis og skrekkblandet fryd jeg våkna i dag. La meg med forholdsvis grei kropp i går. Bare vondt i kneet til den svake foten. Som forventa når en med ribbe i magen klatrer mange 1000 høydemeter. Sikker på at vi var nesten på Monte Everest høyde. Overdrivelse, å neida….
Som sagt våkna i morrest og egentlig litt redd for å stå opp. Trengte jo ikke det, krisemaximering er jeg god på hehe… tror nok jeg kan takke mineraldrikken jeg tok da vi kom ned for da var legger, lår og faktisk rompa helt gele.
Akkurat nå kjører vi Lofast. Herlig natur og sol og fint vær. Vi triller mot Nordkapp men er ikke framme før på tirsdag/onsdag. Vi er virkelig turister i vårt eget land i år.
Ingen grunn til å være skeptisk, denne kroppen funker fjell…. Eller det var vel en smule overdrivelse igjen. Den fungerer ihvertfall.
Ha en strålende søndag.
Skeptisk klem på vei til deg!
