I går blei æ vekt av ei umisskjennelig romestering på verandaen. Litt for tidlig, men langt etter at fuglan har fått fese 🙈 Ei katt og 3 geitekillinga dansa så fint fram og tilbake sånn at det hørtes ut som det va full fest 😅
Starten på dagen blei derfor ikkje så go. Når skal æ lær at æ skal ta det med ro?Aldri 😡
Det gikk forsåvidt bra inntil i morrest da gubben skulle på jobbreise. Blei vekt av at lyset kom på, inn og ut av skapet og døra før lyset gikk av og æ tenkte ENDELIG. Men neida, han fant ikkje mobilladern. “Du tar den som e rugglat i stua” korpå han hørte “du tar ikkje den ruglate”. Æ finn ikkje den. “Å herregud” opp av senga, opp trappa og inn på stua. Røska ladern ut av kontakten og gir han. “Du sa….” NEI “æ sa….”. Så antagelig dritforbainna ut førr han bære mumla og sa hade nu fær æ.
I morra e æ aleina på morran å hvis det e mån som prøve sæ på vekking så trur æ det blir “mord” i blikket 😉
Nu sett æ her heilt utslitt pga søvnmangel og kosa mæ på verandaen. Har det ikkje så værst likevel 🤣
Fabulere over ka æ skal oppleve i sommer og da dukke Øyenskavelen opp i det fjerne. Hvis veien e åpen trur æ beinadt æ må prøv mæ på en tur dit, sammen med “bråkmakern” 🥰
Du ser den langt i det fjerne, og det kan godt hend at det bli laaaangt og fjernt for mæ også 😅
Goklæm